Først vil jeg påpeke en ting. Det heter IKKE; "å ta pause", det heter "å ha pause".
For vi tar ikke pauser, pauser er noe som er tildelt oss. Noen av oss er født med det, and tilegner seg det gjennom utdannelsen.
Hvis dere tror at vi musikanter ikke har behov for pauser under "konsertene" våre, vil jeg gjerne få vise dere at det er en del av jobben.
Og, også at vi ikke bare drikker og røyker og snakker tullprat, men har faktisk ganske så oppbyggende samtaler av diverse art.
Jeg tok med meg videokameraet mitt i en pause for å bevise dette.
Som dere kanskje kan høre under pausens gang, så diskuterer vi ganske mange dyptgående temaer.
Dette for å "tømme" oss helt, for så å gå på scenen igjen med blanke ark. DVS si fra "skrætsj"
Temaer som; historie, geografi, kultur, musikk, (asuss) og Sigbjørn Bernhoft Osa, blir ofte tatt opp.
I denne pausen fikk vi forresten besøk av Åge, som kom med et kulturellt innslag på slutten, som egentlig sa mer en 1000 ord. Noe some virkelig fikk oss til å våkne.
Og dette gjorde han gratis...Takk skal du ha Åge!
Jeg går ut ifra at dere alle sammen nå har forstått at musikanter trenger pauser. Lange pauser!
Lengre enn de fleste! Og at dere unner oss dette.
For vi sliter med samvittigheten vår når det gjelder pausene, og noen ganger er det direkte ille, når vi tenker på hvor lei oss vi er,,,,,, fordi vi må ha disse hersens pausene..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar